Trykkskader kan unngås

Til tross for at det finnes prosedyrer for å forhindre at det oppstår trykksår, er dette likevel en av de mest utbredte lidelsene for sengeliggende pasienter.

Spesielt utsatte områder er sakralområdet, hælen, baksiden av hodet og under medisinsk utstyr (som oksygenmasker) (2, 3). Også helsepersonell opplever trykkskader ved jevnlig bruk av beskyttelsesutstyr som briller og masker. 

 

Trykksår skyldes et komplisert samspill av flere faktorer, der trykk mot pasientens hud og underhudsvev står sentralt. Ytre faktorer som forskyvning og friksjon, samt økt temperatur og fuktighet på huden, kan også bidra til trykksår (2,4).

 

Trykksår forårsaker unødvendig lidelse, ubehag og smerte for pasienten. I tillegg fører de til lengre opphold på sykehus eller institusjon med et økt behov for tid og ressurser. Totalt sett blir det en dyrere behandling. Beregninger viser at det koster (3, 6) ganger så mye å behandle et trykksår som å forebygge det (5).

 

Standard praksis for å forebygge trykksår omfatter:

• Risikovurdering for å identifisere «risikopasienter» (vanligvis utført med et risikovurderingsverktøy (som Braden-skalaen) i kombinasjon med en vurdering av huden)

• Vurdering av hud og vev for å se etter tegn på tidlig trykkskade

• Forebyggende hudpleie for å styrke huden og beskytte den mot skade (ren og tørr hud bidrar til å kontrollere mikroklimaet)

• Bruk av overmadrass for å dempe trykket

• La sengens hodeende være hevet til maksimalt 30 grader for å redusere risikoen for forskyvning

• Bruk av forebyggende bandasjer på områder som ofte utsettes for friksjon og forskyvning (som sakralområdet og hælen) (6)

• Vende og variere stillingen til pasienter for å redusere trykkets varighet 

• Kosthold og væskeinntak som opprettholder vevets toleranse for trykk (2)

Bruk av bandasjer som er klinisk bevist å forebygge trykksår er en lønnsom investering som en del av en trykksårforebyggende prosedyre. Denne praksisen støttes av internasjonale retningslinjer (2).

Det finnes etter hvert mange studier som viser at skumbandasjer av polyuretan effektivt forebygger trykksår på blant andre sakralområdet og hælen (3). De motvirker de fire ytre faktorene som bidrar til trykksår ved å redusere forskyvning, omfordele trykk, redusere friksjon og opprettholde et optimalt mikroklima (7,8,9).

 

Mölnlycke kan tilby flere bandasjer som er bevist å forebygge dannelse av trykkskader (5,10,11).

 

Mepilex® Border Heel og Mepilex® Border Sacrum er spesiallaget for hæl og sakralområdet og  beskytter huden mot skader forårsaket av trykk, forskyvning og mikroklima6. Bandasjenes lag med Safetac® silikonteknologi beskytter huden ved å sikre optimal plassering av bandasjen og begrense friksjon og forskyvning mot pasientens hud6. Safetac®- laget gjør det også mulig å reapplisere bandasjen etter inspeksjon av huden.

 

Mepilex Border Flex finnes i firkantende og ovale størrelser, og er en enda mer fleksibel alt-i-ett bandasje med hudvennlig Safteac® teknologi. 

 

Mepilex® Lite er en tynn, klippbar skumbandasje som er bevist å beskytte skjør hud mot ekstern påvirkning, som friksjon og trykk fra medisinsk utstyr som brukes regelmessig (12,13).

 

 

1. Gardiner JC, et al. Incidence of hospital-acquired pressure ulcers – a population-based cohort study. Int Wound J. 2016;13(5):809-820.

2. National Pressure Ulcer Advisory Panel (NPUAP), European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP), Pan Pacific Pressure Injury Alliance (PPPIA). Prevention and treatment of pressure ulcers: clinical practice guideline. Haesler, E.(ed). Perth, Australia: Cambridge Media; 2014.

3. Davies P. Role of multi-layer foam dressings with Safetac in the prevention of pressure ulcers: a review of the clinical and scientific data. J Wound Care 2016;25(1):S1-S24.

4. World Union of Wound Healing Societies (WUWHS). Consensus Document: Role of dressings in pressure ulcer prevention. London, UK: Wounds Int; 2016.

5. Santamaria, N., Liu, W., Gerdtz, M. The cost-benefit of using soft silicone multi-layered foam dressings to prevent sacral and heel pressure ulcers in trauma and critically ill patients: a within-trial analysis of the Border Trial. International Wound Journal 2015;12(3):344-350.

6. Black J, et al. Dressings as an adjunct to pressure ulcer prevention: consensus panel recommendations. Int Wound J. 2015;12(4):484-488.

7. Call E, et al. Microclimate impact of prophylactic dressings using in vitro body analogue method. Wounds. 2013;25(4):94-103.

8. Call E, et al. Enhancing pressure ulcer prevention using wound dressings: what are the modes of action? Int Wound J. 2015 [cited 14 Sep 2017];12(4):408-413. URL: doi:10.1111/iwj.12123.

9. Levy A, et al. The biomechanical efficacy of dressings in preventing heel ulcers. J Tissue Viability. 2015;24(1) :1-11.

10. Santamaria, N., Gerdtz, M., Kapp, S., Wilson, L., Gefen, A. A randomised controlled trial of the clinical effectiveness of multi-layer silicone foam dressings for the prevention of pressure injuries in high-risk aged care residents: The Border III Trial. International Wound Journal 2018 DOI: 10.1111/iwj.12891

11. Kalowes, P., Messina, V., Li, M. Five-layered soft silicone foam dressing to prevent pressure ulcers in the intensive care unit. American Journal of Critical Care 2016;25(6):108-119

12. Boesch RP, Myers C, Garrett T et al. Pediatrics. 2012;129: e792–e797

13. Cohen LP, Ovadia-Blechman Z, Hoffer O, Gefen A. Dressings cut to shape alleviate facial tissue loads while using an oxygen mask. Int Wound J. 2019; 1-14