Bakterier er ikke bare ugunstig
Det totale gjennomsnittlige antallet hudbakterier hos et voksent menneske er svimlende 1012. Det betyr at vi bærer rundt på cirka to kilo bakterier til en hver tid. Denne normalfloraen er svært nyttig, da den beskytter mot infeksjon med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette skjer ved at normalfloraen konkurrerer ut farlige mikroorganismer og stimulerer immunforsvaret.

Normalfloraen på hud og slimhinner utgjør vanligvis ingen infeksjonsfare, men når balansen ødelegges, kan infeksjon bli resultatet.

Bruk av sølvbandasjer
Sølv har blitt brukt innen sårbehandling i hundrevis av år. Moderne sølvbandasjer er både enkle å bruke og frigir sølv over lengre tid enn tidligere tilgjengelige produkter.

Sølvbandasjer benyttes primært på lokalt infiserte sår og på sår med høyt antall bakterier. De kan også være nyttige å benytte på sår som ikke gror, eller gror veldig sakte.

En sølvbandasje virker ved at det ioniserte sølvet i bandasjen hindrer bakteriene i å formere seg gjennom blant annet å skade bakterienes DNA. Det finnes ulike typer sølvbandasjer. I noen virker sølvet mot sårflaten inne i bandasjen, andre slipper ut sølvioner, og noen bandasjer (som Mepilex Ag og Mepilex Border Ag) kombinerer de to metodene.

Som i all sårbehandling, er det viktig å behandle de bakenforliggende årsakene slik at nye sår ikke oppstår. Infiserte sår må allitd tilses av lege da det noen ganger kan være nødvendig å ta en antibiotikakur.

Sølvbandasjen legges på grundig rengjort sårbunn for å ha ønsket effekt på mikroorganismene vi ønsker å fjerne. Det er en normal og forventet reaksjon at såret vil væske mer den første uken, derfor er det lurt å velge en bandasje som også har god væskehåndteringskapasitet. Av samme grunn bør man vente med å evaluere effekten av behandlingen til det er gått rundt to uker.

Virker det?
Det er bevist gjennom utallige studier at sølv effektivt inaktiverer skadelige bakterier, inkluderet gule stafylokokker (MRSA), virus og sopp.

Det finnes 851 publiserte artikler om bruk av sølv i sårbehandling, som fokuserer både på reduksjon av bakteriebyrde, livskvalitet og sårsmerte og kostnadseffektivitet. Av disse er 31 såkalte RCT-studier og seks kohortstudier (se faktaboks). Studiene viser statistisk signifikante fordeler ved bruk av sølv på brannskader, venøse sår, trykksår, og diabetiske fotsår.

Hvor mye sølv bør en bandasje inneholde?
Det er ikke avgjørende for bandasjens effektivitet hvor mye sølv denne inneholder. Det som er viktig, er hvordan bandasjen virker mot mikroorganismer i såret og hvordan studier dokumenterer denne effekten.

Det finnes flere metoder for å måle antimikrobiell effekt og for å påvise frigjøring av aktiv substans fra sårbehandlingsprodukter, men det er ikke etablert standardmetoder for dette. Dermed kan det være vanskelig å sammenligne resultater mellom studier hvor det er benyttet ulike produkter og ulike metoder. Det er sjelden to streker under svaret i målinger utført i laboratoriemiljø, og skal man lese slike bør det gjøres grundig for å forstå hva resultatet egentlig viser. Når alt kommer til alt, er det den faktiske sårhelingen og egne kliniske erfaringer som teller.

Utvikling av sølvresistens?
De senere årene er det rettet søkelys mot (over)bruk av antibiotika. Man er redd for at vi utvikler resistente bakterier, og at vi vil miste et av våre viktigste verktøy mot potensielt dødelige sykdommer. Ofte hører man snakk om sølvresistens, noe som selvfølgelig gjør at skepsisen til å bruke sølv øker. Kan man utvikle resistens mot sølv på samme måte som for antibiotika?

Dette forskes det på, men foreløpig finnes det ingen klare svar på at man kan utvikle sølvresistens. Antibiotika er et antimikrobielt middel som dreper både gode og skadelige bakterier. Antiseptika, som for eksempel sølv, er relativt ikke-selektive og hindrer vekst eller dreper mikroorganismer. Dette er altså to ulike virkemåter for å bekjempe infeksjoner. Foreløpig konklusjon blant fagpersoner er at den teoretiske risikoen for utvikling av resistens er mindre enn trusselen knyttet til over-og feilbruk av antibiotika.

Derimot ser vi at man kan utvikle en toleranse slik at effekten av sølvet avtar. Dette er vanligst ved langvarig bruk, og det er delvis derfor vi anbefaler å bruke sølv i sårbehandlingen i en tidsbegrenset periode. Om du ikke ser en positiv utviklingen i sårhelingen i løpet av to uker, bør du finne fram noe annet fra verktøykassa.

Kilder: «Antiseptiska preparat vid sårbehandling» av Christina Lindholm, 2013, www.nifs-saar.no, Evidence for silver in wound care – meta-analysis of clinical studies from 2000–2015. Journal of the German Society of Dermatology 15(5):524-535, www.nhi.no, Non-antibiotic antimicrobial interventions and antimicrobial stewardship in wound care, Journal of Wound Care 27-6, June 2018.